bokmålsordboka
-log
SUBSTANTIV
Av gresk logos ‘tale, fornuft, lære’
Suffiks brukt til å danne substantiv
Person som er kyndig på det fagområdet som det tilsvarende ordet på -logi nevner, i ord som
Antropolog, psykolog, teolog
Tale, samtale, (del av) skriftstykke, i ord som
Dialog, epilog, nekrolog
-logi
SUBSTANTIV
Gresk logia, av logos ‘tale, tanke’
Læren, vitenskapen om det som førsteleddet nevner, i ord som
Biologi, ideologi, teknologi
-logisk
ADJEKTIV
Se -log og -logi; samme opprinnelse som logisk
Brukt til å danne adjektiv: som tilhører det fagområdet som det tilsvarende ordet på -logi nevner, i ord som
Biologisk, geologisk, limnologisk, patologisk
nynorskordboka
-log
SUBSTANTIV
Av gresk logos ‘tale, fornuft, lære’
Person som er kunnig på det fagområdet som det tilsvarande ordet på -logi nemner; til dømes i antropolog, psykolog og teolog
Tale, samtale, (del av) skriftstykke; til dømes dialog, epilog og nekrolog
-logi
SUBSTANTIV
Gresk -logia av logos; sjå -log
Lære, vitskap om det som førsteleddet nemner; til dømes i biologi, ideologi og teknologi
-logisk
ADJEKTIV
Same opphav som logisk
Som høyrer til det fagområdet som det tilsvarande ordet på -logi nemner; til dømes i limnologisk og patologisk