wordify
bokmålsordboka
tine
SUBSTANTIV
Gjennom fransk ‘balje, spann’, fra latin tina ‘vinfat’
Oval eller rund treeske med bærehåndtak i lokket, opprinnelig til å frakte mat i
Gamle tiner er blitt antikviteter
Smørtine
tine
VERB
Norrønt þíðna
Transitivt: få frossen væske til å smelte
Tine isen
Tine frosne rør
Tine (opp) kjøtt (gi det en temperatur på over 0 °C)
Intransitivt: smelte, bråne
Sola får snøen til å tine
Om person:
Tø opp
Tine opp
tine
VERB
Norrønt tína
Plukke, riste fisk ut av garn
Rense tresket korn
nynorskordboka
tine
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk og, fransk, frå latin tina ‘vinfat’
Oval eller rund treøskje med berehandtak i loket; laup
Ei tine til å ha niste i
tine
VERB
Norrønt þíðna
Transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform; smelte
Tine isen
Med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
Tine frosne røyr
Med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
Tine (opp) frose kjøt
Intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform; smelte, bråne
Isen tiner snart
Sola får snøen til å tine
Om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
Det frosne kjøtet tinte litt om senn
Om person:
Tø opp
Tine opp
tine
VERB
Norrønt tína
Plukke, riste fisk ut av garn
Skilje snerpet frå byggkornet, reinske treskt korn
Ta nøtta or hamsen
tien
ADJEKTIV
Norrønt þiðinn
tåen, isfri
Tien mark