bokmålsordboka
kappløp
SUBSTANTIV
Det å løpe om kapp; jamfør veddeløp
I overført betydning: det å kappes om å være først; kappestrid
Et kappløp med tiden
kappløpe
VERB
nynorskordboka
kappløp, kapplaup
SUBSTANTIV
Det å løpe laupe; jamfør veddeløp
I overført tyding: det å kappast om å vere først; kappestrid
Eit kappløp med tida