wordify
bokmålsordboka
løp
SUBSTANTIV
Av løpe
Det å løpe
Veksle mellom gang og løp
I idrett: konkurranse der deltakerne på visse måter skal bevege seg en viss distanse på kortest mulig tid
Løp, hopp og kast
Hun satte ny verdensrekord etter et fantastisk løp
Tredje løp ble vunnet av Kryllingsvarten
De norske deltakerne gikk brukbare løp
Løpet var kjørt
Bryte, fullføre løpet
Også som etterledd, om flere idretter i::
hinderløp, kappløp, kvalifiseringsløp, oppvisningsløp, stafettløp
Om friidrettskonkurranser i::
hekkeløp, langdistanseløp, maratonløp, terrengløp
Om langrenns- og skøytekonkurranser i::
kunstløp, lengdeløp, skiløp
Om travkonkurranser i::
hesteveddeløp, kaldblodsløp, kriterieløp, travløp, V6-løp
Om bil- og motorsykkelkonkurranser i::
bakkeløp
(roterende) bevegelse, bane; i musikk, om hurtige tonepassasjer:
Jordens løp rundt sola
Triller og løp
Også som etterledd i::
kretsløp
Det å strømme eller renne
Gi følelsene, tårene fritt løp
Om tid: det å gå, forløp; noe som varer en bestemt eller avgrenset tid
I det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
Vi skulle vite det i løpet av uka
Jeg ringer deg i løpet av dagen
Særlig som etterledd, i::
livsløp, skoleløp, studieløp
Rør, renne, kanal eller lignende som noe kan passere gjennom; elve- eller bekkefar; renne der det ofte går skred
En skorstein, en tunnel med to løp
Elva skiftet løp
Også som etterledd i::
innløp, skredløp, utløp
Pipe eller rør på skytevåpen
Hagle med to løp
I faste uttrykk:
Dødt løp
Uavgjort løp
Kjøre sitt eget løp
Innrette seg slik en selv synes er fornuftig, uansett hva andre gjør eller mener
I det lange løp
(etter engelsk in the long run) i lengden, til slutt, når alt kommer til alt
løpebane
SUBSTANTIV
I idrett: bane til å løpe på; i overført betydning: livsløp, karriere
løpebille
SUBSTANTIV
Bille av familien Carabidae som lever på bakken og er rask i bevegelsene
løpefot
SUBSTANTIV
I zoologi: fuglefot uten baktå, egnet til å løpe raskt med
nynorskordboka
laup, løp
SUBSTANTIV
Norrønt hlaup; av løpe
Særleg i idrett: det å laupe; (tevling i) sprang, renn
Vinne to av tre laup
Bryte, fullføre laupet
Daudt laup (sjå daud)
òg i sms som:
billøp, billaup, hekkeløp, hekkelaup, kappløp, kapplaup, lengdeløp, lengdelaup, skiløp, skilaup, tilløp, tillaup
rørsle
Felebogen spratt i laup opp og ned på strengane
òg i sms som:
krinsløp, krinslaup
Det å strøyme eller renne
Tårene, kjenslene fekk fritt laup
Elve- eller bekkefar; bane, farvatn
Elva skifta laup
òg i sms:
utløp, utlaup
Pipe, røyr på skytevåpen
laupar, løpar
SUBSTANTIV
Norrønt hlaupari
Person som driv med, tevlar i løp springar, rennar
òg om dyr:
Gasellen er ein god laupar
Som etterledd i:
kombinertløpar, kombinertlaupar, maratonløpar, maratonlaupar, skøyteløpar, skøytelaupar
Særleg før i fotball og liknande: angrepsspelar, spiss
Sjakkbrikke som ein flyttar diagonalt
Smal, avlang duk eller matte
Raud løpar
Lang, raud matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høgtidelege høve
Rulle ut den raude lauparen for kongen
Som etterledd i:
bordløpar, bordlaupar, golvløpar, golvlaupar
I overført tyding i somme samansetningar
lauparrekke, lauparrekkje, løparrekke, løparrekkje
SUBSTANTIV
Særleg før i fotball: gruppe av lauparar; jamfør løpar