wordify
bokmålsordboka
karriere
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’, av latin carrus ‘kjerre’
Levevei i yrkeslivet
En politisk karriere
Satse på en karriere som kunstner
Han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
Gjøre karriere
Gjøre det godt i yrkeslivet
Avansere raskt
Hun dro utenlands for å gjøre karriere
Som etterledd i ord som:
kometkarriere, yrkeskarriere
I ridning: strak galopp
karrierediplomat
SUBSTANTIV
Person som har valgt en karriere som diplomat; yrkesdiplomat
karrierejag
SUBSTANTIV
Strev for å oppnå framgang i yrkeslivet; jamfør karriere
karrierejeger
SUBSTANTIV
Person som er mest interessert i å oppnå framgang i yrkeslivet; karrierist, streber
nynorskordboka
karriere
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå mellomalderlatin carraria ‘kappkøyringsbane’, av latin carrus ‘kjerre’
Leveveg i yrkeslivet
Starte ein politisk karriere
Ha ei mislykka karriere i politiet
Han har ein lang karriere bak seg som teatermusikar
Gjere karriere
Gjere det godt i yrkeslivet
Avansere snøgt
Kome seg fram og gjere karriere
Som etterledd i ord som:
kometkarriere, yrkeskarriere
I riding: strak galopp
karrierediplomat
SUBSTANTIV
Person som har valt ein karriere som diplomat; yrkesdiplomat
karrierejag
SUBSTANTIV
Strev for å oppnå framgang i yrkeslivet; jamfør karriere
karrierejeger
SUBSTANTIV
Person som er mest interessert i å oppnå framgang i yrkeslivet; karrierist, strevar