wordify
bokmålsordboka
diplomat
SUBSTANTIV
Av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom
Person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
Person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
Han er ingen diplomat
Gå til ordforklaring for "diplomat"
diplomatarium
SUBSTANTIV
Fra nylatin; av diplom
Skreven eller trykt samling av diplom
Gå til ordforklaring for "diplomatarium"
diplomati
SUBSTANTIV
Av fransk diplomatikk
Kunsten å føre forhandlinger med andre stater; diplomatisk virksomhet
Det pågår et intenst diplomati for å få løst saken
Etat som driver diplomati; stab av diplomater
Gå inn i diplomatiet
Hele diplomatiet var til stede
Avisen siterer kilder i diplomatiet
Klok og smidig framgangsmåte
Det krevde litt diplomati å få et godt møteresultat
Gå til ordforklaring for "diplomati"
diplomatikk
SUBSTANTIV
Del av historiefaget der en bruker diplom som historiske kilder
Gå til ordforklaring for "diplomatikk"
nynorskordboka
diplomat
SUBSTANTIV
Av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom
Person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
Person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
Han er ingen diplomat
diplomatarium
SUBSTANTIV
Frå nylatin; av diplom
Skriven eller trykt samling av diplom
diplomati
SUBSTANTIV
Av fransk diplomatikk
Kunsten å føre forhandlingar med andre statar; diplomatisk verksemd
Diplomatiet feila
Etat som driv diplomati; stab av diplomatar
Vere tilsett i diplomatiet
Avisa siterer ei kjelde i diplomatiet
Klok og smidig framgangsmåte
Bruke diplomati
diplomatikk
SUBSTANTIV
Del av historiefaget der ein nyttar diplom som historiske kjelder