bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av fransk diplomatikk
Kunsten å føre forhandlinger med andre stater; diplomatisk virksomhet
Det pågår et intenst diplomati for å få løst saken
Etat som driver diplomati stab av diplomater
Gå inn i diplomatiet
Hele diplomatiet var til stede
Avisen siterer kilder i diplomatiet
Klok og smidig framgangsmåte
Det krevde litt diplomati å få et godt møteresultat
SUBSTANTIV
Del av historiefaget der en bruker diplom som historiske kilder
ADJEKTIV
Som gjelder diplomati og diplomat
Diplomatiske særrettigheter
Diplomatiske kilder
Ha diplomatisk status
Land som Norge har diplomatisk forbindelse med
Diplomatisk immunitet
Rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter
Som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
Et diplomatisk svar
Hun er ikke videre diplomatisk
Brukt som adverb:
Opptre diplomatisk
diplomatisk immunitet
Rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter; eksterritorialrett; Se: diplomatisk
nynorskordboka
diplomati
SUBSTANTIV
Av fransk diplomatikk
Kunsten å føre forhandlingar med andre statar; diplomatisk verksemd
Diplomatiet feila
Etat som driv diplomati stab av diplomatar
Vere tilsett i diplomatiet
Avisa siterer ei kjelde i diplomatiet
Klok og smidig framgangsmåte
Bruke diplomati
diplomatikk
SUBSTANTIV
Del av historiefaget der ein nyttar diplom som historiske kjelder
diplomatisk
ADJEKTIV
Som gjeld diplomati og diplomat
Diplomatiske særrettar
Land som Noreg har diplomatisk samband med
Diplomatisk immunitet
Rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land
Som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
Ein diplomatisk framgangsmåte
Brukt som adverb
Svare diplomatisk
diplomatisk immunitet
Rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land; eksterritorialrett; Sjå: diplomatisk