wordify
bokmålsordboka
diplom
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘noe dobbelt sammenlagt’, av diploos ‘dobbelt’
Dokument fra middelalderen, særlig med rettslig innhold
Dokument som utstedes som bevis for rettighet, tittel, eksamen, utmerkelse
Alle som var med i skirennet, fikk diplom
Hun mottok et diplom som bevis på at studiene var over
Gå til ordforklaring for "diplom"
diplomat
SUBSTANTIV
Av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom
Person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
Person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
Han er ingen diplomat
Gå til ordforklaring for "diplomat"
diplomatarium
SUBSTANTIV
Fra nylatin; av diplom
Skreven eller trykt samling av diplom
Gå til ordforklaring for "diplomatarium"
diplomati
SUBSTANTIV
Av fransk diplomatikk
Kunsten å føre forhandlinger med andre stater; diplomatisk virksomhet
Det pågår et intenst diplomati for å få løst saken
Etat som driver diplomati; stab av diplomater
Gå inn i diplomatiet
Hele diplomatiet var til stede
Avisen siterer kilder i diplomatiet
Klok og smidig framgangsmåte
Det krevde litt diplomati å få et godt møteresultat
Gå til ordforklaring for "diplomati"
nynorskordboka
diplom
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘noko dobbelt samanlagt’ av diploos ‘dobbel’
Dokument frå mellomalderen, særleg med rettsleg innhald
Dokument som blir skrive ut som prov på ein rett, ein tittel, ein eksamen, ein prestasjon eller liknande
Alle som var med i stafetten, fekk diplom
diplomarbeid
SUBSTANTIV
arbeid som er laga som del av ein diplomeksamen; jamfør diplomoppgåve
Ei utstilling med diplomarbeid av avgangsstudentane
diplomat
SUBSTANTIV
Av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom
Person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
Person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
Han er ingen diplomat
diplomatarium
SUBSTANTIV
Frå nylatin; av diplom
Skriven eller trykt samling av diplom