wordify
bokmålsordboka
løper
SUBSTANTIV
Norrønt hlaupari
Person som driver med, konkurrerer i løp
Maratonløper, skiløper, skøyteløper
I fotball og håndball: spiller nær midtlinjen, angrepsspiller, spiss
Sjakkbrikke som en flytter diagonalt
Ofre en løper
Brunstig hunndyr
Smal, avlang duk eller matte
Rulle ut den røde løperen for kongen
Bordløper, golvløper
Om eldre forhold: ilbud til fots
løpergutt
SUBSTANTIV
løpegutt, visergutt
løperrekke
SUBSTANTIV
Rekke av løpere; jamfør løper
løpe
VERB
Norrønt hlaupa
Springe, bevege seg raskt
Løpe første etappe
Løpe en over ende
Løpe løpsk
Løpe ærend
Løpe fra, forbi en
Løpe etter jentene
Løpe om kapp
Gli framover, være i bevegelse, gå
Løpe av stabelen (se stabel)
Veien løper langs sjøen
La tankene løpe (gi tankene fritt løp)
Løpe ut i sanden (se sand)
Elva løper ut i havet
Jorden løper rundt sola
Rømme, dra vekk
Oppvasken løper ikke fra oss
Tiden løp fra henne (hun fikk for knapp tid)
Løpe fra ansvaret sitt, forpliktelsene sine
Løpe sin vei
Regnes fra, gjelde fra
Husleien løper fra nyttår
Utsette seg for
Løpe en risiko (etter fransk courir un risque)
Om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
Om melk: bli tykk
nynorskordboka
laupar, løpar
SUBSTANTIV
Norrønt hlaupari
Person som driv med, tevlar i løp; springar, rennar
òg om dyr:
Gasellen er ein god laupar
Som etterledd i:
kombinertløpar, kombinertlaupar, maratonløpar, maratonlaupar, skøyteløpar, skøytelaupar
Særleg før i fotball og liknande: angrepsspelar, spiss
Sjakkbrikke som ein flyttar diagonalt
Smal, avlang duk eller matte
Raud løpar
Lang, raud matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høgtidelege høve
Rulle ut den raude lauparen for kongen
Som etterledd i:
bordløpar, bordlaupar, golvløpar, golvlaupar
I overført tyding i somme samansetningar
lauparrekke, lauparrekkje, løparrekke, løparrekkje
SUBSTANTIV
Særleg før i fotball: gruppe av lauparar; jamfør løpar