wordify
bokmålsordboka
sand
SUBSTANTIV
Norrønt sandr
Små, harde korn av forvitrede bergarter
Betong lages av sand og sement
Tallrik som sand i havet (1. Mos 32,12)
Strø sand på
Passivt godkjenne det som andre har bestemt
Sand i maskineriet
Noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
Løpe ut i sanden
Ikke føre til noe
Sandstrekning, sandstrand; særlig i stedsnavn
Hamresanden, Sjøsanden
sandal
SUBSTANTIV
Fra gresk opphavlig persisk
Lett sko med reimer eller sterkt gjennomhullet overlær
sandbanke
SUBSTANTIV
banke av sand
Seile på en sandbanke
sanddyne
SUBSTANTIV
Bølgeformet haug av flygesand; jamfør dyne
nynorskordboka
sand
SUBSTANTIV
Norrønt sandr
Små, oftast harde mineralkorn av forvitra bergarter
Finsand
Flygesand
Skjelsand
Støypesand
Sand har mindre korn enn grus
Strø sand på vegane
Lage betong av sand og sement
Få sand i maskineriet (ikkje gå knirkefritt, etter planen)
Byggje huset sitt på sand (etter Matt 7,26–27: byggje på sviktande grunnlag)
Strø sand på
Passivt godkjenne (ei avgjerd) andre har rådd til el. vedteke
Renne ut i sanden
Ikkje føre til noko
sandbanke, øyr; strandstykke med sand
sandal
SUBSTANTIV
Frå gresk opphavleg persisk
Sko av sole og reimar; lett sko med gjennomhola overlêr
Eit par sandalar
sandalsko
SUBSTANTIV
sandbakke
SUBSTANTIV
Norrønt sandbakki
bakke, mel av sand som har samla seg opp