bokmålsordboka
løper
SUBSTANTIV
Norrønt hlaupari
Person som driver med, konkurrerer i løp
Maratonløper, skiløper, skøyteløper
I fotball og håndball: spiller nær midtlinjen, angrepsspiller, spiss
Sjakkbrikke som en flytter diagonalt
Ofre en løper
Brunstig hunndyr
Smal, avlang duk eller matte
Rulle ut den røde løperen for kongen
Bordløper, golvløper
Om eldre forhold: ilbud til fots
løpergutt
SUBSTANTIV
løperrekke
SUBSTANTIV
Rekke av løpere; jamfør løper
løpe
VERB
Norrønt hlaupa
Springe, bevege seg raskt
Løpe første etappe
Løpe en over ende
Løpe løpsk
Løpe ærend
Løpe fra, forbi en
Løpe etter jentene
Løpe om kapp
Gli framover, være i bevegelse, gå
Løpe av stabelen (se stabel)
Veien løper langs sjøen
La tankene løpe (gi tankene fritt løp)
Løpe ut i sanden (se sand)
Elva løper ut i havet
Jorden løper rundt sola
Rømme, dra vekk
Oppvasken løper ikke fra oss
Tiden løp fra henne (hun fikk for knapp tid)
Løpe fra ansvaret sitt, forpliktelsene sine
Løpe sin vei
Regnes fra, gjelde fra
Husleien løper fra nyttår
Utsette seg for
Løpe en risiko (etter fransk courir un risque)
Om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
Om melk: bli tykk
nynorskordboka
løpe, laupe
VERB
Norr. hlaupa
Fare raskt fram på føtene; springe, renne; til skilnad frå
Løpe fort
Ho løper til skulen
Dei løper om kapp
Ho løpte frå dei andre
Hunden kom løpande
Løpe maraton
Løpe ærend
Fly ikring; reke rundt
Løpe rundt i bygda
Fare sin veg; rømme; gå frå
Dei kan ikkje løpe frå ansvaret
Om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle; endre form; gå
Linjene i biletet løper saman
La tankane løpe
Løpe ut
Nå endepunktet
Gå ut
Kontrakten har løpt ut
Om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
Om mjølk: bli tjukk; oste seg