wordify
bokmålsordboka
verner
SUBSTANTIV
Noe(n) som verner, beskytter
verne
VERB
Norrønt verna; av vern
forsvare, trygge, verge
Verne fedrelandet
Verne seg mot tap
Verne om helsa si
Som adjektiv i presens partisipp:
Holde en vernende hånd over noe
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Vernet sysselsetting
Attføringsarbeid for yrkesvalghemmede
nynorskordboka
vernar
SUBSTANTIV
Nokon som vernar; forsvarar
Noko som vernar
Knevernar
verne
VERB
Norrønt verna; av vern
forsvare, tryggje, trygge
Verne fedrelandet
Verne seg mot tap
Verne om familien
Halde si vernande hand over noko
Verna sysselsetjing
Attføringsarbeid for yrkesvalhemma