wordify
bokmålsordboka
epidemi
SUBSTANTIV
Av gresk epi- og demos ‘folk’; jamfør epi-
Rask utbredelse av en smittsom sykdom til mange mennesker i et område og innenfor et avgrenset tidsrom; til forskjell fra endemi og pandemi
Utvikle vaksiner mot epidemier
I overført betydning: fenomen som brer seg raskt
En epidemi av fremmedfrykt
epidemiologi
SUBSTANTIV
Vitenskap om sykdomsutbredelse; jamfør epidemi
epidemiolog
SUBSTANTIV
medisiner som er spesialist i epidemiologi
epidemisk
ADJEKTIV
Som gjelder epidemi
Epidemiske sykdommer
Som brer seg eller øker så raskt som en epidemi
Bruken av snus har nådd epidemiske proporsjoner
nynorskordboka
epidemi
SUBSTANTIV
Av gresk epi- og demos ‘folk’; jamfør epi-
Rask spreiing av ein smittsam sjukdom til mange menneske i eit område og innanfor eit avgrensa tidsrom; til skilnad frå endemi og pandemi
Halde oppsyn med hygiene og epidemiar
I overført tyding: fenomen som spreier seg raskt
Ein epidemi av drap og kidnappingar
epidemiologi
SUBSTANTIV
Vitskap om sjukdomsutbreiing; jamfør epidemi
epidemiolog
SUBSTANTIV
medisinar som er spesialist i epidemiologi
epidemisk
ADJEKTIV
Som gjeld epidemi
Ein epidemisk sjukdom
Som spreier seg eller aukar så raskt som ein epidemi
Kriminelle bandar veks med epidemisk fart