wordify
bokmålsordboka
medisiner
SUBSTANTIV
lege; medisinsk student
medisinere
VERB
Bruke eller gi legemiddel for å helbrede en sykdom
medisin
SUBSTANTIV
Latin (ars) medicina, av mederi ‘lege’
legevitenskap, legekunst
Studere medisin
Indremedisin, naturmedisin
botemiddel; legemiddel, medikament
Sovemedisin
Ta medisin
nynorskordboka
medisinar
SUBSTANTIV
lege; medisinsk student
medisin
SUBSTANTIV
Latin (ars) medicina, av mederi ‘lækje’
lækjevitskap, legevitskap
Indremedisin
Naturmedisin
Studere medisin
lækjemiddel, legemiddel; botemiddel
Sovemedisin
Ta medisin
Ofte i overført tyding:
Ein beisk medisin