wordify
bokmålsordboka
fader, feider
SUBSTANTIV
Teknisk utstyr til å fade med
fader
SUBSTANTIV
Norrønt faðir, samme opprinnelse som latin pater; jamfør far
I religiøst språk: Gud
Gud Fader
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
I katolske land: prest eller munk
Fader Antonius
far
Faderen har kjøpt seg bil
Brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden
å, fader!
faderhånd, faderhand
SUBSTANTIV
Guds hånd; jamfør fader
Være i Guds faderhånd
nynorskordboka
fader
SUBSTANTIV
Norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far
I religiøst språk: Gud
Gud Fader
Faderen, Sonen og Den heilage anden
I katolske land: prest eller munk
far
Faderen har kjøpt bil
Brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden
Fader heller!
faderarm
SUBSTANTIV
faderhand
SUBSTANTIV
Guds hand; jf fader
Vere i Guds faderhand
faderhus
SUBSTANTIV
Stad der ein har opphavet sitt; heim
Vende tilbake til faderhuset
Guds rike