wordify
bokmålsordboka
fanden
SUBSTANTIV
Trolig av fris. fannen ‘frister’
Djevelen; faen, fan
Være frekkere enn fanden
Male fanden på veggen
Gi uttrykk for pessimisme
Gi fanden lillefingeren
Gi litt etter
Fanden vet
Hvem vet
Det er uvisst
Fanden vet hva de ser i ham
Fanden er løs
Alt går galt
Dra fanden i vold
Fare langt bort
Fanden og hans oldemor
Alle onde krefter
Før fanden har fått sko på
Svært tidlig på dagen
Som fanden leser Bibelen
På en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
fanden
INTERJEKSJON
Samme opprinnelse som fanden
faen
fandenskap
SUBSTANTIV
djevelskap; faenskap
fandenivoldsk
ADJEKTIV
Opprinnelig ‘som fører fanden i vold’
Respektløs og løssluppen
En fandenivoldsk kar
Fandenivoldsk humor
nynorskordboka
fanden
SUBSTANTIV
Truleg av fris. fannen ‘freistar’
Djevelen; faen, fan
Vere styggare enn fanden sjølv
Måle fanden på veggen
Svartmåle stoda eller framtida
Fanden og hans oldemor
Alle vonde krefter
Fanden veit
Kven veit
Det er uvisst
Fanden veit kor han er blitt av
Fanden er laus
Alt går gale
Før fanden har fått sko på
Svært tidleg på dagen
Gje fanden veslefingeren
Gje litt etter
Som fanden les Bibelen
På ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Dra fanden i vald
Fare langt bort
fanden
INTERJEKSJON
Same opphav som fanden
faen
fandenskap
SUBSTANTIV
djevelskap; faenskap
fandenivaldsk
ADJEKTIV
Eigenleg ‘som fører fanden i vald’
Respektlaus og laussleppt
Ho er både uredd og fandenivaldsk