bokmålsordboka
slep
SUBSTANTIV
Av slepe
slepe, slepevei
slep
SUBSTANTIV
Det å slepe
Ta en båt på slep
Ha en flokk unger på slep (etter seg som en hale)
Hardt arbeid, strev
Slit og slep
Noe som blir slept
Et tømmerslep
Bruden hadde kjole med langt slep
slepe
SUBSTANTIV
Av slepe
Slepevei, slep
En tømmerslepe
De gamle tråkkene eller slepene over Hardangervidda
slepebåt
SUBSTANTIV
nynorskordboka
slep
SUBSTANTIV
Av slepe
slep
SUBSTANTIV
Det å slepe
Ta ein båt på slep
Ha ein ungeflokk på slep (etter seg som ein hale)
Få slep om bord
Tungt arbeid; strev, slit
Slit og slep
Noko som blir slept
Bergingsbåten kom med eit slep
Brurekjole med langt slep
slepar
SUBSTANTIV
Av slepe
Få slepar om bord
Sleparen rauk
slepe
SUBSTANTIV
Slepeveg
Tømmerslepe