bokmålsordboka
slit
SUBSTANTIV
Norrønt slit
Hardt arbeid, strev
Det daglige slit
Buksa var blank av slit
slit, slitt
SUBSTANTIV
Av slite
Forstrekning; rykk
Få et slit i armen
Et sviende slit i mellomgolvet
slitasje
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk av samme opprinnelse som slite
Merke etter hard eller langvarig bruk
Det var atskillig slitasje på maskinene
nynorskordboka
slit
SUBSTANTIV
Norrønt slit
Det å slite; hardt arbeid; strev
Det seige slitet
Med riv og slit (med hardt strev)
Det at noko slitst; slitasje
Skoslit
Buksa var blank av slit
Mein, verk i kroppsvevet av forrøyning; forstrekking
Få eit slit i armen, ryggen
slitar
SUBSTANTIV
arbeidsmenneske; trottig arbeidskar
Ein trufast slitar
Person som slit på noko
Tribuneslitar
slitasje
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk med, fransk ending; sjå -asje; eigenleg av same ord som II slite
Merke etter hard og langvarig bruk; slit
Det var stor slitasje på maskinane
slite
SUBSTANTIV
Samanheng med slite
Grannvaksen, men ledig og sprek person
Du skal ikkje få ei slite