bokmålsordboka
smitt
SUBSTANTIV
Av i dialekter smita ‘smøre (tynt) på’
Hver smitt og smule
Hvert eneste grann
smittespreder
SUBSTANTIV
Noe(n) som sprer smitte
smittekilde, smittekjelde
SUBSTANTIV
Kilde, årsak til smitte
smitte
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘flekk, smuss’
(overføring av) sykdom
Utsette seg for smitte
Smitten spredte seg med drikkevannet
(dårlig) påvirkning, innflytelse
Samfunnet utsettes for åndelig smitte
nynorskordboka
smitt
SUBSTANTIV
Av smite
Festeband i kanten av eit segl
smitt
SUBSTANTIV
Av smite
Ein liten smitt
Kvar smitt og smule
Kvart minste grann, absolutt alt
smitte
SUBSTANTIV
Samanheng med smitsel
Klister til å smite på rennegarnet i vev for å gjere det hardare og sterkare
smitte
SUBSTANTIV
Lågtysk ‘flekk, skit’
Overføring av smittestoff; infeksjon
Smitte ved beinveges kontakt er opphav til sjukdomen
Smitten breidde seg med drikkevatnet
Farge som er påført ved kontakt
Flekkene er smitte frå trykksverta
(dårleg) innverknad, påverknad
Ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar