wordify
bokmålsordboka
strev
SUBSTANTIV
Av streve
slit, anstrengelse
Etter flere års strev lyktes det
Slit og strev
Ha et svare strev med noe
Mest i sammensetninger: bestrebelse, organisert arbeid
Målstrev, bakstrev
strever
SUBSTANTIV
I sammensetninger: person som arbeider trutt for noe
Målstrever, bakstrever
streve
VERB
Lavtysk
Arbeide hardt, slite
De strevde og slet hele livet
Streve lenge med å få bilen i gang
strevsom
ADJEKTIV
flittig, arbeidsom
Være flink og strevsom
slitsom
Det har vært et strevsomt år
nynorskordboka
strev
SUBSTANTIV
Av streve
Hardt arbeid; røyning, slit
Etter mange års strev lykkast det
Slit og strev
Ha eit svare strev med
Målmedvite arbeid; møde, umak
Bakstrev
Fridomsstrev
Målstrev
strevar
SUBSTANTIV
stø som står på skrå
Person som arbeider trutt for noko
Bakstrevar
Målstrevar
Person som omsynslaust prøver å kome seg fram
streve
VERB
Frå lågtysk
Stø (på skrå frå sida)
Setje på ei skorde til å streve imot
Arbeide hardt, slite
Dei streva og sleit heile livet
Streve lenge med å få bilen i gang
Gjere seg umak
Streve etter
Leggje vinn på å nå
streval
ADJEKTIV
strevsam