bokmålsordboka
smerte
SUBSTANTIV
Lavtysk, beslektet med gresk smerdnos ‘forferdelig’
Noe som gjør vondt, pine, lidelse
Kjenne en stikkende smerte i hodet
Vente med lengsel og smerte
smerte
VERB
Gjøre vondt
Det smertet i foten
Det smerter meg å høre om din ulykke
smertegrense
SUBSTANTIV
Grense, nivå der noe begynner å gjøre vondt
Bandet spilte med en lydstyrke som nærmet seg smertegrensen
smerteskrik
SUBSTANTIV
Skrik i, av smerte
nynorskordboka
smerte
SUBSTANTIV
Lågtysk, samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’
Noko som gjer vondt; pine, verk
Kjenne ei stikkande smerte i ei tann
Lindre smertene
smerte
VERB
Gjere vondt; verkje
smertegrense
SUBSTANTIV
smerteskrik
SUBSTANTIV
Skrik av, i smerte
Høyre smerteskrika frå dei såra