wordify
bokmålsordboka
pine
SUBSTANTIV
Norrønt pína, latin poena ‘straff’
lidelse, smerte, plage
Kattepine (knipe)
Hodepine, tannpine
Gjøre pina kort for en
Den evige pine
Helvetes pine
Som ed:
Død og pine!
pine
VERB
Plage, volde lidelse
Pine og plage en
tvinge, presse
Pine seg inn
Pine farten opp
Pine seg ned i vekt
Pine ut
Arme ut (jorda)
pinebenk
SUBSTANTIV
pinetrang
ADJEKTIV
nynorskordboka
pine
SUBSTANTIV
Norr. pína; av lat. poena ‘straff’
liding, smerte, verk, plage
Ei helvetes pine
Gjere pina kort
Som etterledd i ord som:
hovudpine, tannpine
Brukt som forsterkande adv
Du er splitter pine galen
Brukt i eid
Død og pine!
pine
VERB
Plage, mishandle, torturere
Pine dyr
Angeren piner meg
Spare, spinke
Pine på skillingen
Presse, tvinge
Pine maten i seg
Pine ut
Arme ut (jorda)
pinebenk
SUBSTANTIV
pinefull
ADJEKTIV
smertefull, vond
Ein pinefull død