wordify
bokmålsordboka
hale
SUBSTANTIV
Norrønt hali
Særlig hos virveldyr: vedheng i bakenden av kroppen eller selve bakenden, rove, rumpe, spæl, svans
Sette seg på halen (på bakenden)
Logre med halen
Med halen mellom beina
Også: trekke seg skamfull tilbake
Noe som ligner på hale
Kometen har en lang, lysende hale
Halen på flyet ble helt ødelagt
Noe som følger etter noe
Redaktøren hadde forsynt innlegget med en hale ((imøtegående) kommentar)
De hadde en hale med unger etter seg
hale
VERB
Norrønt hala, fra lavtysk
Trekke, dra med lange kraftige tak
Hale ut tiden (trekke ut, forhale)
Jeg måtte hale svarene ut av henne
Hale i land (også: berge seg eller en i land (når en har rodd seg for langt ut), gjøre retrett)
Hale av sted med en (trekke av sted med en)
Hale opp, inn noe
Hal i og dra!
Hale i hver sin ende av tauet
Hale seieren i land
Så vidt sikre seg seieren
Hale innpå
Ta, vinne innpå
halebein, haleben
SUBSTANTIV
Av hale
Hos mennesket: liten trekantet knokkel av sammenvokste halevirvler som danner enden av virvelsøylen
halefinne
SUBSTANTIV
Av finne
Den bakerste uparete finnen hos fisker
På fly: loddrett plan på halepartiet der siderorene er plassert
nynorskordboka
hale
SUBSTANTIV
Norrønt hali
Særleg hos virveldyr: vedheng i bakenden av kroppen (eller om sjølve bakenden); rove, rumpe, spæl, svans, stjert, vele, spord
Logre med halen
Med halen mellom beina
òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
Noko som minner om ein hale
Draken hadde ein lang hale
Halen på flyet vart øydelagd
Kometen hadde ein lang, lysande hale
Noko som følgjer etter noko
Hestekjerra hadde ein hale med ungar etter seg
Redaktøren laga ein hale til innlegget ((imøtegåande) kommentar)
hale
SUBSTANTIV
Jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’
Alfure som har vakse seint og er tørka på rota
Ved frå hale feitved, tyrived
hale
VERB
Norrønt hala, frå lågtysk halen
Trekkje eller dra (til seg, etter seg) med lange, kraftige tak
Hale i kvar sin ende av tauet
Hal i og dra!
Hale av stad med nokon (fare av stad med nokon (mot hans vilje))
Trekkje med line:
Hale noko inn, opp, ut
Hale svara ut av ein
Hale i land
òg i overført tyding: berge, sikre
Hale sigeren i land
Hale innpå
Nå stadig nærmare innpå (nokon) (som er føre)
Hale ut
òg i overført tyding: strekkje, forlengje
Hale ut tida
halebein
SUBSTANTIV
I anatomi, hos menneske: liten, trekanta knokkel av samanvaksne halevirvlar som dannar enden på virvelsøyla