wordify
bokmålsordboka
stjert
SUBSTANTIV
Norrønt stertr
Hale, særlig på fugl
(utstående) ende av noe
stjertand
SUBSTANTIV
Gressand som har lang, spiss midtre halefjær, og som hekker i Finnmark og fjellstrøkene i Sør-Norge, Anas acuta
stjertmeis
SUBSTANTIV
Liten meise med hvitt hode og lang svart hale, Aegithalos caudatus
nynorskordboka
stjert
SUBSTANTIV
Same opphav som stert
Hale, særleg på fugl; vele
(utståande) ende av noko
stjertmeis
SUBSTANTIV
Lita meis med kvitt hovud og lang svart hale; Aegithalos caudatus