wordify
bokmålsordboka
ryke
VERB
Norr. rjúka
Sende ut røyk
Det ryker fra pipa
Ovnen ryker
Som adj i pr_pt:
Rykende ruiner
Overf:
Være så dum at det ryker av en
Som adj i pr_pt:
Et rykende fat
Helt fersk
Rykende fersk
dampe
Være så varm at det ryker av en
fyke, fare; som adj i pr_pt:
Rykende fokk
Ryke uklar
Bli uvenner
Overf:
Prisene røk i været
Fare løs på hverandre
Ryke i hop
Komme brått
Ryke opp til storm
forsvinne
Der røk den sjansen
falle
Ryke over ende
Ryke i golvet
Tape, gi tapt
Ryke 3–5 i en fotballkamp
Dra pokker i vold
Reis og ryk!
Brekke, briste, gå i stykker
Tauet, koppen røk (sund)
Det vennskapet vil ryke
ryke uklar
Bli uvenner; Se: ryke
nynorskordboka
ryke
VERB
Norr. rjúka
Sende ut røyk
Det ryk frå pipa
Rykande ruinar
Omnen ryk
Heilt fersk
Rykande fersk
dampe
Hesten er så varm at det ryk av han
fyke, fare; drive tett i lufta
Sjøen rauk (jf rok)
Rykande fok
Prisane rauk i vêret
Ryke opp
Blåse opp (til storm)
Ryke uklar
Bli uvener
Styrte fram, kaste seg over
Ryke i hop (i slagsmål)
falle
Ryke over ende
Ryke i golvet
tape
Ryke 3–5 i ein fotballkamp
Ha deg unna!; dra dit peparen gror!
Ryk og reis!
Slitne, breste, gå i stykke
Tauet, koppen rauk (sund)
Venskapen vil ryke
Der rauk den sjansen (gjekk tapt)
ryke av skaftet
òg: miste plassen, posten sin; Sjå: skaft
ryke opp
Blåse opp (til storm); Sjå: ryke
ryke uklar
Bli uvener; Sjå: ryke