wordify
bokmålsordboka
skaft
SUBSTANTIV
Norrønt skapt
Langt håndtak på våpen eller redskap
Knivskaft, økseskaft, riveskaft
I overført betydning:
Ha hodet på skaftet
Være intelligent, gløgg
Gå helt av skaftet
Miste besinnelsen; komme ut av kontroll
Ha kjeften på skaftet
Ha gode talegaver, lett for å snakke
Del av støvel fra vristen og oppover leggen
Hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
Hul søyle, hult bein på oljeplattform
Bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
skaftestøvel
SUBSTANTIV
Støvel med langt skaft, langstøvel
skafte
VERB
Sette skaft på, skjefte
nynorskordboka
skaft
SUBSTANTIV
Norrønt skapt
Langt handtak på ein reiskap eller eit våpen; skjefte
Knivskaft
Riveskaft
økseskaft
Ryke av skaftet
òg: miste plassen, posten sin
Del av ein støvel og liknande frå rista og oppover leggen
Støvleskaft
I botanikk: stilk
Kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
Kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
skaftestøvel
SUBSTANTIV
Støvel med langt skaft; langstøvel
skafte
VERB
Setje skaft på; skjefte
skafta
ADJEKTIV
Som sit på skaft (1 og 3)
Ei skafta øks (skjeft)
Blada er skafta (sit på stilker)
I samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
Høgskafta
Langskafta
I samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft som førsteleddet nemner, til dømes i firskafta