wordify
bokmålsordboka
stilk
SUBSTANTIV
Norrønt stilkr
Plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
Smal del, skaft på noe
Sitte med øynene, ørene på stilker (stirre, lytte intenst)
Lang, tynn person; jamfør pipestilk
stilkarakter
SUBSTANTIV
Karakter for stil (2, 3)
Hoppe 116 m og få 3 × 16 i stilkarakter
Stilkarakterene i klassen var under gjennomsnittet
stilkselleri
SUBSTANTIV
Varietet av selleri med lange, velsmakende bladstilker, stangselleri
stilkunstner
SUBSTANTIV
Svært flink stilist
nynorskordboka
stilk
SUBSTANTIV
Norrønt stilkr
Plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina; skaft
Smal del, skaft på noko
Sitje med auga, øyra på stilker (stire, lytte intenst)
Attarste del av ein kjøl
stilkarakter
SUBSTANTIV
Karakter for stil (2 og 3)
Få G i stilkarakter
Hoppe 90 m og få 3 × 18 i stilkarakter
stilkesting
SUBSTANTIV
Av stilk
kontursting
stilkselleri
SUBSTANTIV
Varietet av selleri med lange, velsmakande bladstilker