bokmålsordboka
forsvinne
VERB
Fra lavtysk; av for-
Bli borte, komme bort
Forsvinne som dugg for sola
Forsvinne i vrimmelen
Hun forsvant for meg
Han er sporløst forsvunnet
Forsvinn!
forsvinnende
ADVERB
Ubetydelig
Et forsvinnende lite antall
Kunnskapene hans er forsvinnende små
forsvinne som en ånd i en fillehaug
Bli borte fort og lydløst; Se: fillehaug
nynorskordboka
forsvinne
VERB
Frå lågtysk; av for-
Kome bort, bli borte, kome or syne, kverve
Forsvinne som dogg for sola
Han forsvann i djupet
Forsvinn!
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
Bli borte fort og lydlaust; Sjå: fillehaug