wordify
bokmålsordboka
venne
VERB
Norrønt venja; beslektet med vane
Lære opp; gjøre til vane
Venne kalven til å stå på bås
Venne seg til å bruke bilbelte
I uttrykk som
Venne barnet av med å banne
Venne av et barn (se avvenne)
Venne seg av med
Legge av en vane
Venne av
(få til å) oppgi en vane
venneflokk
SUBSTANTIV
Av venn
vennegave
SUBSTANTIV
Gave som gir uttrykk for vennskap
vennekrets
SUBSTANTIV
krets av venner
Ha en stor vennekrets
nynorskordboka
venje, venne
VERB
Norrønt venja; samanheng med vane
Gje ein vane; øve, lære opp
Venje kalven til å stå på bås
Venje seg til å bruke bilbelte
Venje av eit barn (med å få bryst)
Venje seg av med
Leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
venje seg av med
Leggje av den vanen å gjere, bruke (noko); Sjå: venje