bokmålsordboka
handel
SUBSTANTIV
Fra tysk
Virksomhet som går ut på å kjøpe varer for å videreselge dem med tanke på økonomisk utbytte; vareomsetning
Drive handel
Handelen i landet lå nede
Som etterledd i ord som:
Avtale eller overenskomst om kjøp eller salg; forretning
Avslutte en handel
Gjøre en god handel
Brukt som etterledd i sammensetninger: butikk, forretning
Handel og vandel
Daglig virke
I handelen
På markedet
Albumet skal være i handelen neste år
Være på handel
Være ute og handle
Markedet var fullt av folk som var på handel
(stadig) skifte eier; være til salgs
Gårdsbruk som er på handel
I ord som:
handelsavtale
SUBSTANTIV
Avtale mellom to eller flere stater om vilkårene for innbyrdes varebytte; handelstraktat
Norge har handelsavtale med EU
handelsbalanse
SUBSTANTIV
Forhold mellom verdien av et lands import og eksport i et visst tidsrom
Ha underskudd på handelsbalansen
handelsbank
SUBSTANTIV
Bank som har som hovedformål å finansiere handelsvirksomhet
nynorskordboka
handel
SUBSTANTIV
Frå tysk
Verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst; vareomsetjing
Drive handel
Handelen i landet låg nede
Som etterledd i ord som:
Avtale eller semje om kjøp eller sal; forretning
Gjere ein god handel
Avslutte handelen
Brukt som etterledd i samansetningar: butikk, forretning
Handel og vandel
Dagleg virke
I handelen
På marknaden
Bøkene kjem i handelen i november
Vere på handel
Vere ute og handle
Ho hadde vore på handel i byen
(stadig) skifte eigar; vere til sals
Garden var på handel ei tid
I ord som:
handlag, handelag
SUBSTANTIV
Måte å føre hendene på under praktisk arbeid; lag til å arbeide med hendene
Arbeidet kravde godt og nøyaktig handlag
handelsakademi
SUBSTANTIV
Særleg om utanlandske forhold: høgskule som gjev opplæring i handel
handelsattaché, handelsattache
SUBSTANTIV
Tenesteperson ved ein ambassade som arbeider med handelspolitiske saker; jf handelsråd