wordify
bokmålsordboka
butikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk boutique, opprinnelig fra gresk apotheke; samme opprinnelse som apotek og bodega
Lokale for salg av forbruksvarer; forretning
Butikken på hjørnet
De liker å gå i butikker
Virksomhet som en driver med (for å tjene penger)
Legge ned hele butikken
Dårlig butikk
Ulønnsom virksomhet
God butikk
Lønnsom virksomhet
Gjøre butikk på
Tjene gode penger på
Gå til ordforklaring for "butikk"
butikkdød
SUBSTANTIV
Av tysk Ladensterben
Det at småbutikker taper i konkurransen med store magasin og butikk-kjeder og må nedlegges
Gå til ordforklaring for "butikkdød"
butikk-kjede, butikkjede
SUBSTANTIV
Flere butikker i samme bransje som har felles ledelse eller felles vareinntak og annonsering
Gå til ordforklaring for "butikk-kjede"
nynorskordboka
butikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega
Lokale der ein sel forbruksvarer; forretning
Gå på butikken
Dei liker å gå i butikkar
Verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
Stengje heile butikken
Dårleg butikk
Ulønsam verksemd
God butikk
Lønsam verksemd
Gjere butikk på
Tene gode pengar på
butikkbetening
SUBSTANTIV
Tilsette som betener kundar i ein butikk
butikkdaude
SUBSTANTIV
Av tysk Ladensterben
Det at småbutikkar taper i tevlinga med store magasin og butikk-kjeder og må leggje ned; butikkdød
butikk-kjede, butikkjede
SUBSTANTIV
Fleire butikkar av same slaget på ulike stader, men under den same leiinga og med felles varekjøp og annonsering