bokmålsordboka
reis
SUBSTANTIV
I visse forbindelser: reise
Gjøre sin siste reis
Vendereis , førstereisgutt
reis
SUBSTANTIV
Av reise
Snøplogformet stabel av felte trær
Et reis ved
reise
SUBSTANTIV
Fra lavtysk betydning 2 etter engelsk trip ‘tur, reise’
Han gjorde en fryktelig reise (tur, utforkjøring eller lignendesom endte eller nær hadde endt i en ulykke)
Lykke på reisa!
På en reise til Paris
Narkotikarus, tripp
reisefelle
SUBSTANTIV
Av felle
Reisekamerat
nynorskordboka
reise, reis
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tyding 2 etter engelsk trip ‘tur, reis’
(lang) tur, ferd
Ei reise til Paris
Lykke på reisa!
Gjere si siste reis
Som etterledd i:
Narkotikarus, tripp
reis
SUBSTANTIV
Av reise
Stabel av felte tre, ved, torv eller liknande
reisande
SUBSTANTIV
Presens partisipp av reise
Det var mange reisande med toget
reisebyrå
SUBSTANTIV
Kontor som gjev hjelp til å planleggje reiser, sel billettar, tingar plass osv.