wordify
bokmålsordboka
tripp
SUBSTANTIV
Av trippe påvirket av engelsk trip ‘kort reise’
Kortvarig reise, tur
Ta en tripp nordover
Narkotikarus
tripp
INTERJEKSJON
Av trippe
trippel
SUBSTANTIV
Etter navnet på det første funnstedet Tripolis
En gulgrå, skiferholdig bergart
trippel
SUBSTANTIV
Av trippel
Kombinasjon av tre enheter, for eksempel av tre tall eller bokstaver
nynorskordboka
tripp
SUBSTANTIV
Av trippe i tyding 1 og 3 innverknad frå engelsk trip, eigenleg ‘reise’
Stutt reise, liten tur; snartur
Ta seg ein tripp til byen
Det å trippe
Hallusinasjonsoppleving under ein narkotikarus
tripp
INTERJEKSJON
Av trippe
I uttrykk
Tripp trapp
Til å gje att lyden av steg
I uttrykk
Tripp trapp tresko
Til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar el. ting, el. til å markere rask, strak rekkjefølgje
trippel
SUBSTANTIV
Etter namnet på den første funnstaden Tripolis
Gulgrå, laus og skiferhaldig bergart
trippel
SUBSTANTIV
Sjå trippel
Kombinasjon av tre einingar