wordify
bokmålsordboka
trippe
VERB
Fra lavtysk; beslektet med trapp
Gå med korte, lette skritt
Småpikene trippet lett av sted
Hønene tripper omkring
Stå og flytte beina urolig
Trippe av utålmodighet
trippel
SUBSTANTIV
Etter navnet på det første funnstedet Tripolis
En gulgrå, skiferholdig bergart
trippel
SUBSTANTIV
Av trippel
Kombinasjon av tre enheter, for eksempel av tre tall eller bokstaver
trippelallianse
SUBSTANTIV
Militær og politisk allianse mellom tre stater, i bestemt form særlig om forbundet mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia 1882–1914
nynorskordboka
trippe
VERB
Av trappe
Gå med korte lette steg
Den vesle kona trippa snøgt av stad
Hønene trippa omkring
Stå og flytte føtene uroleg
Løparane stod og trippa på startstreken
trippelmeister
SUBSTANTIV
I idrett: person med tre meisterskapar
trippelpunkt
SUBSTANTIV
Temperatur som eit stoff har (under eit visst trykk) når det samstundes kan eksistere både i fast, flytande og gassforma tilstand
trippelkonsert
SUBSTANTIV
Konsert for tre soloinstrument og orkester