wordify
bokmålsordboka
trippel
SUBSTANTIV
Av trippel
Kombinasjon av tre enheter, for eksempel av tre tall eller bokstaver
trippel
SUBSTANTIV
Etter navnet på det første funnstedet Tripolis
En gulgrå, skiferholdig bergart
trippel
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin triplex, av tri- og plicare ‘folde sammen’ eller triplus, av tri- og plus ‘mer’
Som består av tre; tredobbel
trippelkollisjon
SUBSTANTIV
Kollisjon mellom tre kjøretøyer
nynorskordboka
trippel
SUBSTANTIV
Etter namnet på den første funnstaden Tripolis
Gulgrå, laus og skiferhaldig bergart
trippel
SUBSTANTIV
Sjå trippel
Kombinasjon av tre einingar
trippel
ADJEKTIV
Latin triplex, av tri- og av, latin plicare ‘falde saman’, eller latin triplus, av latin tri- og plus ‘meir’; jamfør tri-
Som er tre i talet; tredobbel
trippelkollisjon
SUBSTANTIV
Kollisjon der tre køyretøy er innblanda