wordify
bokmålsordboka
flaks
SUBSTANTIV
Det å flakse; flaksende bevegelse
Fugleungen har tatt sine første flaks med vingene
flaks
SUBSTANTIV
Fra svensk; av flakse
(uventet) hell
Ha flaks
Det var rene, skjære flaksen at det gikk bra
flakstadfjerding
SUBSTANTIV
Jamfør -fjerding
Person fra Flakstad i Lofoten
flaksalt
SUBSTANTIV
Salt i små flak, særlig brukt til å strø over ferdige matretter
nynorskordboka
flaks
SUBSTANTIV
Det å flakse; flaksande rørsle
Fuglen gjorde nokre flaks
flaks
SUBSTANTIV
Frå svensk; av flakse
(uventa) hell
Ha flaks
Det var berre flaks at ingen vart skadde
flakstadfjerding
SUBSTANTIV
Jamfør -fjerding
Person frå Flakstad i Lofoten
flaksalt
SUBSTANTIV
Salt i små flak, særleg brukt til å strø over ferdige matretter