wordify
bokmålsordboka
buse
SUBSTANTIV
Av buse forkorting av busemann
(stor og) skremmende person; pågående person
I folketroen: underjordisk vette som en skremmer barn med
Klump av størknet snørr
Ha en buse i nesen
Gå til ordforklaring for "buse"
buse
VERB
Av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus
Storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Buse fram i trafikken
Hun bare buser på
Buse ut
Si noe brått og ubetenksomt
Buse ut med egne meninger
Gå til ordforklaring for "buse"
bosetning, bosetting, busetning, busetting
SUBSTANTIV
Det å bosette seg
bebyggelse
Spredt bosetning
Nybyggerområde
De israelske bosetningene på Vestbredden
boplass
Grave ut en bosetning fra steinalderen
nynorskordboka
buse
SUBSTANTIV
Av buse forkorting for busemann
(stor og) skremmande person; framfus person
I folketrua: underjordisk vette som ein skremmer barn med
Klump av storkna snørr
Ha ein buse i nasen
buse
VERB
Av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus
Storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Buse fram
Buse på
Buse ut
Seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
Ho kunne ikkje buse ut med kva som helst
busefant
SUBSTANTIV
Klump av storkna snørr; buse
busemann
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, førsteleddet same opphav som tysk Butz ‘nisse, spøkjelse’, opphavleg ‘liten, tjukk og forkrøpla person’
Lei og streng person (som verkar skremmande); bølle; buse
Ein busemann i det politiske ordskiftet
Buse
Storkna snørrklump; buse