wordify
bokmålsordboka
bus
SUBSTANTIV
Jamfør nederlandsk boezem ‘barm’
utbukting i segl eller i garn eller not i sjøen
bus
SUBSTANTIV
Anleggs- eller gruvearbeider; rallar
arbeidslag
Gå til ordforklaring for "bus"
bus
ADVERB
Jamfør bums; opprinnelig lydord
Rett, direkte; brått; hodekulls
Gå bus på
Det kom litt bus på oss
bosetning, bosetting, busetning, busetting
SUBSTANTIV
Det å bosette seg
bebyggelse
Spredt bosetning
Nybyggerområde
De israelske bosetningene på Vestbredden
boplass
Grave ut en bosetning fra steinalderen
nynorskordboka
bus, buss
SUBSTANTIV
Jamfør nederlandsk boezem ‘barm’
Midtre buga del av eit fylt segl eller av eit garn eller ei not i sjøen
bus
SUBSTANTIV
Anleggs- eller gruvearbeidar; rallar
arbeidslag
bus
ADJEKTIV
Opphavleg lydord; jamfør bums
Som busar fram; framfus
Vere bus og endefram
Brukt som adverb: brått, beint; hovudstups
Kome bust over nokon
Renne bust på nokon
buse
SUBSTANTIV
Av buse; forkorting for busemann
(stor og) skremmande person; framfus person
I folketrua: underjordisk vette som ein skremmer barn med
Klump av storkna snørr
Ha ein buse i nasen