wordify
bokmålsordboka
rallar
SUBSTANTIV
Fra svensk, etter engelsk railway ‘jernbane’, omdannet etter i dialekter ralla ‘trille’; trolig av rallväg
Anleggsarbeider, særlig ved vei- og jernbaneanlegg
nynorskordboka
rallar
SUBSTANTIV
Frå svensk kanskje etter, engelsk railway ‘jernbane’, omlaga etter, svensk målføre ralla ‘trille, rulle’; jamfør ralle
Anleggsarbeidar, særleg på jernbane- og veganlegg; slusk
rallarhatt
SUBSTANTIV
rallarvise
SUBSTANTIV
rall
SUBSTANTIV
Tyding 1 av ralle; tyding 2 av ralle
drøs, svall, tøyseprat
Han gav seg i rall med henne
fart; godlag
På rett rall (i rett gjenge)
På rall
På rangel, på rek; i godt humør