wordify
bokmålsordboka
gjenge
SUBSTANTIV
Fra flertall av tysk Gang
gang, utvikling, tilstand
Komme ut av gjenge
Være i god(t) gjenge
Spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
Skru en mutter over gjengen
Flate, runde gjenger
Innvendige, utvendige gjenger
Nøklegang i lås
Låsgjenge
gjenge
VERB
Lage gjenge
Gjenge opp skruer, rør
gjengelære
SUBSTANTIV
Av lære
Verktøy til måling av gjenge
gjengesnitt
SUBSTANTIV
Av gjenge og snitt
Verktøy til å skjære utvendige gjenger med
nynorskordboka
gjenge
SUBSTANTIV
Norrønt gengi ‘følgje, hjelp’
gang, ferdsel
Ha sitt gjenge der i huset
Gang (3–4), utvikling, drift, funksjon; far, spor
Arbeidet er i godt gjenge
Livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
Kome ut av gjenge
Alt har sitt gjenge (sin eigen måte e l)
Spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande; skruegang
Spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør
gjenge
VERB
Lage gjenge (på)
Gjenge opp ein skrue, eit røyr
Bolten er (dårleg) gjenga
gjengesnitt
SUBSTANTIV
verktøy til å lage utvendige gjenge med
gjengetapp
SUBSTANTIV
verktøy til å lage innvendige gjenge med