wordify
bokmålsordboka
lære
SUBSTANTIV
Tysk Lehre; samme opprinnelse som lære
Modell til å arbeide etter, mal
Måleverktøy
Dybdelære, gjengelære, skyvelære
lære
SUBSTANTIV
Lavtysk lere; av lære
Fastsatt, regulert opplæring, undervisning, som fører frem til godkjent yrkesutdanning
Malerlære, skredderlære
Gå, stå i lære
Være lærling (hos noen)
Framstilling, utgreiing om et emne; fag, vitenskap
Kriminologi er læren om forbrytelser
Helselære, samfunnslære
Samling av læresetninger; grunnsyn; teori
Troslære
Luthersk lære
Den marxistiske lære
Avvike fra den rette lære
Liv og lære
(om samsvar mellom) det en gjør og det en sier
Hos han er det langt mellom liv og lære
lære
VERB
Norrønt læra, fra lavtysk, eller gammelengelsk
Gi kunnskap i noe, øve opp i, undervise
Lære bort
Være (lite) flink til å lære fra seg
Lære seg å leve med sykdommen
Lære noen opp til noe
Lære bort et knep
Lære barna å lese
I trusler:
Jeg skal få deg til å slutte med å drive ap; du skal få straff for det du har gjort
Jeg skal lære deg å drive ap!
Få vite, erfare; vinne, tilegne seg kunnskap om noe
Hun sprang av sted det forteste hun hadde lært (så fort hun kunne)
Lære av andre
Lære av feilene sine
Ha lett, tungt for å lære
Lære (seg) fransk
Lære utenat
Lære å spille piano
Lære (seg) alfabetet
Lære å kjenne
Bli kjent med
Forkynne, hevde som sant
Islam lærer at ...
lærebokforfatter
SUBSTANTIV
nynorskordboka
lære
SUBSTANTIV
Tysk Lehre; same opphav som lære
modell til å arbeide etter, mal
Måleverktøy, lengdemål
lære
SUBSTANTIV
Lågtysk lere; av lære
Fastsett, regulert opplæring, undervising, som fører fram til godkjend yrkesutdanning
Eitt år på skule og to år i lære
Stå i lære
Vere lærling (hos nokon)
òg i sms som:
målarlære, skomakarlære, skreddarlære
Framstilling av, utgreiing om eit emne; fag, vitskap
Kriminologi er læra om brotsverk
òg i sms om:
helselære, rettslære, samfunnslære
Samling av læresetningar; teori; grunnsyn
Luthersk lære
Den marxistiske læra
Vike av frå den rette læra
Liv og lære
Det ein gjer, til skilnad frå det ein bør gjere
Hos henne er det langt mellom liv og lære
òg i sms som:
kjettarlære, truslære
lære
VERB
Norrønt læra, frå lågtysk, eller gammalengelsk
Gje kunnskap i noko, øve opp i, undervise
Lære barna å lese
Vere (lite) flink til å lære frå seg
Lære bort
I trugsmål:
Eg skal få deg til å slutte (med å drive ap); du skal få straff (dersom du held fram)
Eg skal lære deg (å drive ap)!
Lære opp til
Gje (nokon) opplæring i (noko)
Lære av med
Venje (nokon) av med (noko)
Vinne, tileigne seg kunnskap eller tame i noko; få vite (gjennom oppleving); røyne
Lære alfabetet
Lære leksa si
Lære å spele piano
Lære noko av nokon
Lære noko utanboks
Lære seg fransk
Ha lett, tungt for å lære
Lære av feila sine
Ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært (så fort ho kunne)
Lære å kjenne
Bli (godt) kjend med (nokon)
Lære seg til
Venje seg til, øve seg i
Særleg i eldre mål: forkynne; hevde som si oppfatning
lærebok
SUBSTANTIV
Av lære
Bok som gjev opplæring i eit emne