wordify
bokmålsordboka
lærling
SUBSTANTIV
Etter tysk Lehrling, egentlig ‘elev’; av lære
Person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren
Konditorlærling
lærlingskole
SUBSTANTIV
Skole som utfyller fagopplæringen for lærlinger
lærlingkontrakt
SUBSTANTIV
Kontrakt mellom lærling og arbeidsgiver
nynorskordboka
lærling
SUBSTANTIV
Etter tysk Lehrling, eigenleg ‘elev’; av lære
Ungdom som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
Konditorlærling
lærlingkontrakt
SUBSTANTIV
Kontrakt mellom lærling og arbeidsgjevar
lærlingskole, lærlingskule
SUBSTANTIV
Skule som utfyller fagopplæringa for lærlingar