bokmålsordboka
vitenskap
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, tysk
Metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav (om intersubjektivitet, klarhet osv.)
Formalvitenskap
Vitenskap og teknikk
Ofre seg for vitenskapen
Empirisk vitenskap
Vitenskap som bygger på observasjoner
Fagområde som er emne for vitenskap (1)
Naturvitenskap, samfunnsvitenskap, språkvitenskap
Lage en hel vitenskap av et lite spørsmål
vitenskapsakademi
SUBSTANTIV
vitenskapsgren, vitenskapsgrein
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vitskap
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk
Metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter allment godkjende reglar og krav (om intersubjektiv gildskap, klarleik osv.)
Formalvitskap
Vitskap og teknikk
Ofre seg for vitskapen
I språkspørsmål nektar folk ofte å bøye seg for vitskapen
Empirisk vitskap
Vitskap som byggjer på observasjonar
fagområde som er emne for vitskap (1), eller som blir granska med vitskaplege metodar
Naturvitskap
Samfunnsvitskap
Språkvitskap
Lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål (handsame altfor omstendeleg)
vitskapsmann
SUBSTANTIV
Person, mann som driv med vitskapleg arbeid
vitskapskvinne
SUBSTANTIV
Kvinne som driv vitskapleg arbeid
vitskapshistorie
SUBSTANTIV