wordify
bokmålsordboka
fag
SUBSTANTIV
Av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’
Avgrenset del av en større helhet; felt mellom to stendere i bindingsverk; felt som begrenses av én vindusramme
område eller felt; gren av yrke; vitenskap eller kunst
Undervise i flere fag
Matte er det morsomste faget på skolen
Kunne faget sitt
Være rørlegger av fag
En tariffavtale for flere fag
Alt til faget henhørende
Alt det en trenger i en viss forbindelse
fagarbeider
SUBSTANTIV
faglært arbeider
fagbevegelse
SUBSTANTIV
bevegelse som arbeider for å bedre vilkårene for arbeidere og drive fagforening
Være aktiv i fagbevegelsen
fagbibliotek
SUBSTANTIV
bibliotek med faglitteratur
nynorskordboka
fag
SUBSTANTIV
Av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’
Avgrensa del av noko større; felt mellom to stolpar i bindingsverk; felt innanfor ei ramme i vindauge
område eller felt; grein av yrke; vitskap eller kunst
Ha mange fag på skulen
Undervise i mange fag
Spansk er det dårlegaste faget mitt
Kunne faget sitt
Ei tariffavtale for fleire fag
Prate fag med kollegaer
fagarbeidar
SUBSTANTIV
faglært arbeidar
fagbibliotek
SUBSTANTIV
bibliotek med faglitteratur
fagblad
SUBSTANTIV
tidsskrift for eit særskilt fag eller yrke