wordify
bokmålsordboka
tull
SUBSTANTIV
Dum handling, tøys, vrøvl
Finne på tull
Slutt nå med dette tullet!
Snakke tull
spøk, erting
Si noe på tull
tull
SUBSTANTIV
Av tulle
Noe sammentullet, bylt
En tull med klær
uorden, rot, surr
Garnet gikk i tull
tull
SUBSTANTIV
tulling
tulle
SUBSTANTIV
småjente
nynorskordboka
tull
SUBSTANTIV
Dum handling; feil, mistak; forvirring; idioti; tøys, vås, vrøvl; fjas, skjemt
Gjere noko tull
Finne på tull
Slutt med dette tullet!
Kome heilt på tullet (tulle el. rote seg bort)
Svare borti tull (i hør og heim)
Gjere noko på tull (ikkje på alvor)
Snakke tull
Det var berre tull og tøys med han
tull
SUBSTANTIV
Av tulle
kringgang, ring, kvervel
Gå, springe i tull
(spel til ein) slags stutt dans; stutt melodi; stutt song
krull, rull; karde
Hårtull
Spinne tullar
bylt, bundel
Filletull
Kledetull
Lite (gute)barn; pjokk
tulling; tåpe, tosk; raring; bajas
tullball
SUBSTANTIV
tullbukk
tullball
SUBSTANTIV
Tull
Dette blir berre tullball