bokmålsordboka
tulling
SUBSTANTIV
Det å tulle (sammen)
Det å gjøre eller si dumheter
Hold opp med den tullinga!
Det å spøke eller erte
tulling
SUBSTANTIV
Tåpelig person, dumming
Sinnsforvirret person
nynorskordboka
tulling
SUBSTANTIV
Det å tulle
tulling
SUBSTANTIV
tullbukk; tosk, tåpe; raring, tomsing; sinnssjuk person; galning, villstyring