wordify
bokmålsordboka
galning, gærning
SUBSTANTIV
Person som er mentalt forstyrret, vettløs eller fra seg
Han løp rundt som en galning hele natten
Noen galninger mener at mennesket ikke har vært på månen
Ustyrlig, løssluppen person; villstyring, våghals
Han var en bohem, et geni og en galning
nynorskordboka
galning
SUBSTANTIV
Person som er mentalt forstyrra, vettlaus eller frå seg
Dei løp rundt som galningar ute på plenen
Enkelte galningar trur visst framleis at jorda er flat
Ustyrleg, laussleppt person; villstyring, vågehals
Du er same galningen
galningskap
SUBSTANTIV
Galskap
Vere full av galningskap
galningsstrek
SUBSTANTIV
galenstrek