bokmålsordboka
vås
SUBSTANTIV
Av våse
Meningsløst snakk, vrøvl
Fare med vås
våse
VERB
Dansk kanskje, beslektet med lavtysk waschen ‘prate’
Snakke tull, vrøvle
Nå våser du fælt
våsete, våset
ADJEKTIV
Som farer med vås, vrøvlet
En våsete person, uttalelse
nynorskordboka
vås
SUBSTANTIV
Norrønt vás; truleg samanheng med våt
Mødesam ferdsle, slit, strev (på sjøen eller i væte og uvêr)
vås
SUBSTANTIV
Av våse
Meiningslaust snakk, sludder, vas, vrøvl
Fare med vås
våse
VERB
Dansk kanskje samanheng med, lågtysk waschen ‘prate’
Tullprate, vase, vrøvle
våse
VERB
Av vås
Ferdast ute i væte eller uvêr
Få tak i med slit og strev
Arbeide hardt, ofseleg; brytje