bokmålsordboka
vrøvle
VERB
Dansk egentlig ‘sno, flette’
Fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Du bare står og vrøvler
vrøvlekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
vrøvler
SUBSTANTIV
Person som vrøvler
vrøvlet, vrøvlete
ADJEKTIV
Som farer med vrøvl, dum
nynorskordboka
vrøvle
VERB
Dansk eigenleg ‘flette, sno’
Fare med vrøvl, tullprat; tulle, tøve, vase
Du berre står og vrøvlar
Det er ikkje noko å vrøvle om
vrøvlebytte, vrøvlebøtte
SUBSTANTIV
vrøvlehistorie
SUBSTANTIV