wordify
bokmålsordboka
tøve
VERB
Norrønt þǿfa ‘stride, slite’
Tulle, tøyse, vrøvle, røre, ta feil
Nei, nå tøver du (bare)
tøvekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
Person som tøver
tøvete, tøvet
ADJEKTIV
tullete, tullet, tøysete, tøyset
En tøvete påstand
nynorskordboka
tøve
VERB
Norrønt þǿfa; samanheng med tave
Gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
Tøve vottar, sokkar
dryge, nøle, vente; hefte, somle
Tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
Refleksivt:
Det dreg ut
Det tøvest før dei kjem
Gå og tøve lenge med noko
Tale usant eller ualvorleg; røre, tulle, tøyse
Nei, no tøver du (berre)
tøvebrett
SUBSTANTIV
tøvefjøl
tøvefjøl
SUBSTANTIV
Slags vaskebrett til å tøve ulltøy på
tøvekopp
SUBSTANTIV
Person som er fæl til å tøve tullekopp